En sterk økonomi gjør likevel ikke pengepolitikken enkel

Julia SkrettingForsker, Statistisk sentralbyrå

Krig, handelskonflikter og stor internasjonal usikkerhet gjør pengepolitikken krevende, selv om norsk økonomi samlet går godt. Det blir neppe enklere fremover.

Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank fra mars ventes inflasjonen å være tilbake på målet i 2029. Anslagene bygger på at krigen i Midtøsten raskt trappes ned, at kronestyrkingen vi har sett så langt i år, varer ved, og at internasjonal prisvekst holder seg rundt 2 prosent.

Erfaringene de siste årene viser imidlertid hvor vanskelig det er å anslå både utviklingen internasjonalt og hvordan utenlandske sjokk påvirker norsk økonomi. Det er derfor ikke overraskende at flere stiller spørsmål ved Norges Banks vurderinger.

Siden pandemien er norsk økonomi blitt rammet av flere store forstyrrelser av en type vi knapt har sett på flere tiår. Det har skapt uvanlig stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen.

Undervurderte inflasjonen

Prisveksten overrasket gjentatte ganger: Både SSB og Norges Bank undervurderte inflasjonen fra 2021 til 2023, mens den i 2024 falt raskere enn ventet. Inflasjonen har vist seg mer seiglivet enn antatt, samtidig som aktiviteten i økonomien har holdt seg bedre oppe enn sentralbanken anslo.

For en sentralbank som skal stabilisere inflasjonen rundt målet, samtidig som den tar hensyn til høy og stabil produksjon og sysselsetting, har et sentralt spørsmål vært om forstyrrelsene primært skyldes etterspørsels- eller tilbudssidesjokk.

ap-quoteRenten heves for å dempe........

© Aftenposten