Skal brannen i Krokstadelva bli den nye normalen?

Arnstein FedøyBranningeniør, Igneus Brannsikkerhet, og høyskolelærer

Fem svakheter har bidratt til situasjonen vi er i.

La meg begynne med å slå fast at dette ikke er normalt. Likevel skjer det stadig oftere at branner sprer seg raskt.

Den som følger med på nyhetsbildet, ser jevnlig meldinger om brann i en leilighet eller bolig der hele rekken eller blokken står i brann når brannvesenet kommer frem.

Det første vi må forstå, er at et slikt brannforløp ikke skal skje. Både byggereglene og lovverket som gjelder for bygninger i Norge, er utformet for å hindre at én brann sprer seg raskt til en hel rekke eller blokk.

Mange peker på tørt og varmt vær, vindkast, fortetting, eldre bebyggelse og svak vannforsyning. Dette kan ha hatt betydning.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har varslet av de vil sørge for en grundig evaluering av brannen i Krokstadelva for å finne ut hvorfor den fikk et så stort omfang, og hva som kan gjøres for å forebygge lignende hendelser.

Med min bakgrunn som branningeniør, mangeårig styremedlem og tidligere faglig leder i Brannfaglig Fellesorganisasjon, og nå som høyskolelærer i faget «Brannsikkerhet i eksisterende bygg» ved Høgskulen på Vestlandet, vil jeg peke på fem underliggende forhold.

De kan ha bidratt til situasjonen vi er i. Uten endringer vil vi kunne risikere at slike branner blir den nye normalen.

1. Vi har ikke tilpasset oss endringene godt nok

Det snakkes mye om klimaendringer, og det er en viktig del av bildet. Naturkreftene, særlig vinden, har alltid vært en utfordring ved brann. Mange historiske bybranner har oppstått eller fått stort omfang under sterk vind. Nyere eksempler er brannene i Lærdal og Flatanger i 2014.

Det snakkes mindre om en annen omfattende samfunnsendring: overgangen fra landbrukssamfunn til........

© Aftenposten