Ole Brumm treffer meg altfor ofte i døren

GJESTEKOMMENTAR: Jeg bare lurer litt på om vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, der vi sitter i bilen, eller på sofaen, eller alene på badet eller på kontoret eller på tur eller hvor enn vi er, og forestiller oss hvordan møtene med andre skal rulle på tunga.

Vilde Amalie ToloPsykolog

Ole Brumm treffer meg altfor ofte i døren. Eller, jeg møter meg selv, og Ole Brumm står også der da, på en måte. Jeg øver for eksempel av og til på dialekt i bilen, det er jo litt pinlig, og jeg er latterlig dårlig på å snakke andre dialekter enn min egen, men jeg syns det er så fint med ulike dialekter og jeg skulle sånn ønske at jeg bare kunne skifte om og snakke som jeg ville, og egentlig, hvis jeg skal være ærlig, føler jeg jo at jeg kan det, at jeg vet hvordan de snakker i Trondheim eller Kristiansand eller Ålesund eller Bergen, jeg vet det jo, så lenge det er oppi hodet mitt, og da er jeg god også, da hører jeg meg selv med riktig tonefall og god fly og alt, men så skjer det noe på vei ut, da. Og så møter jeg meg selv og Ole Brumm i døren, hver gang, når jeg skal ta det som var inni hodet, fullstendig uten risiko, ut i verden, og det som hørtes klokt ut mens det enda var risikofritt og i hodet, blir forstyrret av noe som skjer på vei ut der.

Jeg bare lurer på om vi, der........

© Aftenbladet