Hvorfor alle de store datasentrene?

DEBATT: Nå er det over 100 datasentre i Norge. De fleste er små, og representerer ikke noen stor trussel mot infrastruktur, norsk natur eller kraftsituasjonen. Den store utfordringen er alle de enormt store datasentrene som etableres og planlegges.

Svend ØvrebekkSivilingeniør elkraft

Noen av de små datasentrene klarer å ta vare på store deler av spillvarmen, nettopp fordi energimengden er håndterlig. Et lite datasenter på Ulven i Oslo gir varme via et eksisterende fjernvarmesystem. Mindre datasentre kan kobles mot veksthus når man tilpasser størrelsen, slik at mest mulig av kraften kan utnyttes.

Hvem har nytte av disse?

Den store utfordringen er alle de enormt store datasentrene som etableres og planlegges. De legger beslag på maksimalt med kraft, på bekostning av annen industri. Nye linjer og trafostasjoner må bygges, og store arealer med skog, myr og natur ødelegges. Kostnadene for alle vanlige innbyggere blir store, i form av øket nettleie, øket spotpris og ødeleggelse av natur. Og, på grunn av størrelsen, blir praktisk talt ingenting av spillvarmen utnyttet. Dette representerer alene en tapt energimengde som etter hvert blir 10–20 prosent av hele Norges forbruk. Rett ut i luft eller vann.

For noen uker siden kunne Stortinget ha stemt gjennom et forslag om konsesjonsplikt for datasentrene, og dermed fått en viss kontroll. Dette fikk dessverre ikke flertall.

Så hvorfor blir dette gjort? Hvem har nytte av alle de store datasentrene som dukker opp over hele landet? Hvis alle får etablert seg, blir energibruken opp mot halvparten av det som produseres i 1000 norske vannkraft, bygget opp i over 100 år. Alle vindmøllene som er bygget, med til dels store protester, kan bare forsyne en liten del av disse datasentrene.Det er vel ingen lenger som tror at Norge selv har bruk for alt dette? Eller….?

De som virkelig tjener på dette, bor ikke i Norge. Det dreier seg blant annet om amerikanske, sveitsiske og israelske investeringsfond og liknende. Kjempestore aktører som ser at det er lønnsomt å investere i datasentre i Norge, på grunn av stabile politiske forhold, relativt lave strømpriser, grønnvasking av kraftforbruket osv. Google har kjøpt seg inn i en vindpark i Rogaland, men bare med en liten brøkdel av det de tar ut i ett eneste datasenter. Hvorfor skal de ikke stå for all kraften?

Disse selskapene kan så lokke små kommuner som ligger strategisk til, med noen ganske få arbeidsplasser og noen millioner i kommunekassen. De kjøper også ut brysomme hytteeiere og betaler godt for tomtearealene. Dette er småpenger for oppkjøperne, men gode penger for kommunene. En velkjent taktikk, sammen med hastverkstrikset. Alt må plutselig gå så fort, og kundene må være hemmelige. Når et vannkraftverk planlegges, går det mange år med konsekvensutredninger og risikoanalyser. Dette blir praktisk talt fraværende når alle tilsynelatende har så dårlig tid. Skal ikke vanlige, norske lover følges?

Praktisk talt hele overskuddet av denne virksomheten går ut av landet; mange, mange milliarder. Samtidig må Norge bygge ned natur, få høyere strømpriser og gjennomgå mange konfliktsituasjoner der sentrene etableres. Store subsidier belastes oss alle.

For et par uker siden kunne Stortinget ha stemt gjennom et forslag om konsesjonsplikt for datasentrene, og dermed fått en viss kontroll. Det kunne vært en liten start på en bedre politikk, men ikke alle partiene så denne utfordringen tydelig nok, dessverre.

Det som foregår nå, vil bli fordømt av fremtidige generasjoner, bare så synd at ikke ministre og styrende myndigheter ser dette i dag!

© Aftenbladet