KOMMENTAR: I høst kan flertallet i Stavanger ryke. Tomme lommebøker har en voldsom sprengkraft.

Leif Tore LindøKommentator

På en måte er det en fornem nød å være kriseordfører i Stavanger. Han har jo selv utropt seg til det, Tormod W. Losnedal (H), og det tror jeg var lurt. Når en kommune må spare en billion fillioner, kan det være greit å få banket inn kriseforståelsen. Om det har hjulpet er en helt annen ting. Blant noen av hans egne samarbeidskamerater, KrF og Frp, er pulsen lavere.

Krise? Nja, nei, de ser «utfordrende tider», men ikke den samme krisen. «Er det krise?»-diskusjonen minner om debattklassikeren «hvor langt er egentlig et tau?».

Det er en definisjonssak.

Det vi vet, 100 prosent sikkert, er at Stavanger kommune bruker aaaaaaaltfor mye penger, og at dette må ta slutt. Helst i går. Nå jobbes det med et budsjett for 2026. Der skal det kuttes og spares.

Her er en liste over partier som gikk til valg på kutt og sparing:

En syrlig anlagt politiker i Sandnes spekulerte før sommeren i om Stavanger nå måtte handle på Rema, ikke på Idsøe. Nu vel. Stavanger må vitterlig kutte i ting andre kommuner ikke har, men å kutte, spare og kjipe seg til er vanskelig uansett. En rapport fra analyseselskapet Kaupang viser at Stavanger kan spare 750 millioner og fremdeles være en vanlig kommune. Ja, jo, men man vil jo være en god kommune, en av de beste, ikke Sandnes.

Her starter problemene, og det kan ende i kaos og skilsmisse.

I valgkampen lovet alle partiene, som de skal,........

© Aftenbladet