KOMMENTAR: Det er mye som kan sies om Fifa, men fotball-VM har vært en etterlengtet pustepause i en ellers ganske dyster verden.

Hilde ØvrebekkKommentator

Høye jubelrop lød over Times square i New York rundt klokken 18 lokal tid torsdag 25. juni. Det var ikke Norge som vant. Det var ikke norske supportere som rodde.

Det var Ecuador og Elfenbenskysten som vant hver sin kamp. Supportere av begge lag fant sammen i gleden av å vinne mot henholdsvis Tyskland og Curaçao.

Skotske supportere inntok Boston, drakk opp alt ølet i byen og sang på tribuner og i parker. Lokalbefolkningen var triste da de måtte dra.

I USA viste de fotball-VM på restauranter, i barer, i parker og på store fellesarrangementer. Til og med kampen mellom Norge og Frankrike, som så mange «fotballeksperter» i Norge dømte nord og ned fra tastaturene sine hjemme i Norge, var en stor begivenhet for de som var til stede.

«Jeg så på fotball. Det minnet om mykporno,» skrev Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim. Han husker ikke da Norge slo Brasil i 1998, og han synes det er fotball i alle kanaler.

Han om det. De av oss som husker da Norge slo Brasil i 1998 og syntes det var stas den gang, er enda mer imponerte over gårsdagens kamp.

«Jeg unner andre gleden fra mesterskapet,........

© Aftenbladet