Staten gir – og tar tilbake

KOMMENTAR: Staten gir sykehusene milliarder med den ene hånden – og krever renter, avdrag og effektivisering med den andre. Pasientene og de ansatte betaler prisen.

Hilde ØvrebekkKommentator

Regjeringen foreslår i statsbudjettet for 2027 totalt 250 milliarder kroner til sykehusene.

Dette innebærer en bevilgningsøkning på 3,1 milliarder utover det som følger av blant annet lønns- og prisvekst. Selv med effektiviseringskrav er det en økning som tar høyde for behov som følger av at vi blir flere og eldre, på anslagsvis 2,6 milliarder, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Derfor fortsetter vi å styrke sykehusene. Sykehusene jobber allerede for å oppnå de nye ventetidsmålene, som innebærer at alle pasienter på sikt skal ha fått eller startet behandling innen 60 dager fra henvisningen, og vi tar flere grep i budsjettet for å støtte opp om dette arbeidet, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Men strekker disse pengene virkelig til i en presset sykehusøkonomi?

SUS skal ikke betale prisen mens staten lærer

Den siste historien i sagaen om sykehus-kutt og frustrasjoner på Stavanger universitetssjukehus (SUS) kom dagen før statsbudsjettet skulle legges fram.

Jordmødrene på fødeavdelingen frykter at viktig informasjon om fødsler skal glippe når overleveringen mellom vaktlag halveres. SUS har besluttet å stenge syv barselrom på det nye sykehuset fra oktober til mars. Ansatte i full stilling må jobbe seks dager ekstra hvert år, for akkurat samme betaling som før.

De ansatte er frustrerte og redde........

© Aftenbladet