Sp helte bensin på regjeringsbålet

KOMMENTAR: Senterpartiet stakk en tur over til borgerlig side, og stakk samtidig en svær kjepp i hjulene til det rødgrønne budsjettsamarbeidet på Stortinget. Dette kan bli starten på mer kaos.

Harald BirkevoldKommentator

Torsdag kveld, etter en over fire timer lang og temmelig frisk debatt i Stortinget, har Senterpartiet, sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og KrF, påført Ap-regjeringen et ydmykende nederlag. Stortingsflertallet vil tvinge Ap til å innføre tiltak mot de høye drivstoffprisene umiddelbart, eller i det minste raskere enn Ap hadde tenkt å gjøre det.

Høyres forslag om å kutte i veibruksavgiften og momsen fikk støtte fra Frp, KrF og Sp, i bytte mot at Sp fikk støtte til et midlertidig kutt i co2-avgiften for anleggsdiesel, vanlig diesel, innenriks kvotepliktig sjøfart, innenriks sjøfart og fiskeflåten.

Tiltakene er beregnet å koste staten 6,7 milliarder kroner, og innebærer at Senterpartiet bryter avtalen om budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet, som slår fast at samarbeidspartiene ikke skal stemme for forslag i Stortinget som bryter vesentlig med de økonomiske hovedlinjene i budsjettet.

Beslutningen til Sp har særlig fått MDG, et av de andre samarbeidspartiene, til å se rødt. MDG mener at det norske avgiftsnivået for drivstoff er et virkemiddel for å holde biltrafikken i sjakk, og dermed minke klimagassutslipp. Også SV har advart mot å se på drivstoffprisene isolert, og ikke andre priser.

For Arbeiderpartiet er manøveren til Sp en alvorlig utfordring, fordi det nå vil bli mye mer krevende å få vedtatt et revidert nasjonalbudsjett.

Arbeiderpartiet og andre rød-grønne partier ønsker å vente til revidert nasjonalbudsjett i midten av mai for å vurdere tiltak mot høye drivstoffpriser.

«Ap kommer til å legge fram et forslag til revidert budsjett som vi mener er ansvarlig og som tar folks utfordringer på alvor. Det er allerede et press i norsk økonomi og bruke 4 milliarder kroner på 24 timer er risikosport og vil ikke Arbeiderpartiet være med på», sa leder av Finanskomiteen, Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet, til VG torsdag morgen.

Moflag har også sagt at Høyres forslag mangler finansiering, altså at forslaget ikke sier hvordan bortfallet av fire milliarder kroner fra inntektssiden i budsjettet skal dekkes inn ved å kutte utgifter andre steder.

Dette ble også gjentatt flere ganger av finansminister Jens Stoltenberg i debatten i Stortinget. Han stilte også spørsmål ved om flertallets avgiftskutt vil være lovlige i lys av EØS-avtalen, fordi de kan bli betraktet som konkurransevridende statsstøtte.

Til det kan det innvendes at flere EU-land, som Sverige, allerede har innført tiltak for å dempe effekten av prissjokket som ble utløst av USAs og Israels angrep på Iran og stengningen av olje- og gasstransporten gjennom Hormuz-stredet.

Stoltenberg er også bekymret for pengebruken, som han mener øker risikoen for rentehevinger dersom mer oljepenger skal sprøytes inn i norsk økonomi for å betale gildet. Da kan lavere drivstoffutgifter bli spist opp, og vel så det, av høyere renteutgifter.

Men Ap har jo selv innført en rekke tilak, som for eksempel norgespris på strøm. Gjelder ikke de samme argumentene for dette?

Neppe kabinettsspørsmål

Teoriene er mange om hva dette vedtaket vil innebære. Vil Ap-regjeringen legge det i en skuff med begrunnelsen at det ikke har finansiering? Noen mente at Ap burde prøve å sette hardt mot hardt og true med å gå av (altså stille et såkalt kabinettsspørsmål) hvis stortingsflertallet påfører regjeringen et nederlag om drivstoffprisene.

Slik gikk det ikke. Det avkreftet Aps parlamentariske leder Tonje Brenna tidlig torsdag. Men regjeringen vil nok en gang bli irritert over at Stortinget driver med regjeringsarbeid.

Slik er det å sitte i en mindretallsregjering.

Vedum og Sp følte nok at partiet knapt hadde noe valg i denne saken. Hvis de ikke bryter budsjettavtalen, og responderte på distriktsopprøret mot de ville pumpeprisene, ville de allerede dystre meningsmålingene kunne forverret seg ytterligere. Mange bønder og andre næringsdrivende i Sps kjerneområder har svært høye utgifter nå, og i sosiale medier har det dukket opp flere aksjonsgrupper som krever strakstiltak.

Hvorfor ikke skattelette?

Vedum fryktet nok å havne på «feil» side av et folkelig opprør som mener at det er altfor lenge å vente til mai med å sette inn tiltak.

Men er kutt i moms og veibruksavgift virkelig det mest effektive tiltaket for dem som har dårlig råd? Ville det ikke være mer målrettet å senke skattene for dem som har lavest inntekt? En senkning av drivstoffavgiftene vil jo gi billigere bensin og diesel til alle, ikke bare dem med dårlig råd.

Disse bruduljene har skapt svært dårlig stemning mellom Senterpartiet og de andre rød-grønne budsjettkameratene. Og dette vil gjøre arbeidet fram mot revidert nasjonalbudsjett ganske så grisete. Både SV, MDG og Rødt vil notere seg at Sp kunne bryte budsjettavtalen. Da vil kanskje de også prøve seg.

Det er nok av dem som ser på de ekstraordinære inntektene som strømmer inn i statskassa på grunn av økte olje- og gasspriser. Da er det lett å tenke at en milliard eller ti neppe kan gjøre den store forskjellen for staten.

Da kan milliardene virkelig få bein å gå på. Og Jens Stoltenberg vil få enda noen grå hår.

Trygve Slagsvold Vedum

Revidert nasjonalbudsjett

© Aftenbladet