Når prisen for å anmelde blir for høy

KRONIKK: Det finnes få ting som krever mer mot enn å anmelde et seksuelt overgrep. Likevel er det nettopp dette mange forventes å gjøre dersom de skal få rettferdighet. Problemet er at for mange oppleves anmeldelse ikke som en vei til rettferdighet, men som starten på en ny belastning.

Hannah Owe HopeLokalpolitiker for Time Arbeiderparti og student 

Oda Ulriksen GravdalMasterstudent i Barnevern og samfunnsdebattant

De nyeste tallene fra Helsedirektoratet er vonde å lese, men ikke overraskende. Vi har lenge visst at seksuelle overgrep er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem i Norge. Én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og for mange skjedde det i barndommen.

Likevel er det få som anmelder. Det er ikke først og fremst fordi mennesker ikke ønsker rettferdighet. Det er fordi systemet oppleves som så belastende, usikkert og lite ivaretakende at mange ikke orker eller klarer å stå i det.

For det er ikke bare overgrepet man må håndtere. Det er alt som følger etter. Å forklare det mest sårbare man har opplevd i detalj til fremmede. Å bli vurdert, analysert og i noen tilfeller tvilt på. Å leve med usikkerhet i måneder eller år om hva som skjer med saken. Å vente på svar, sjekke Digipost for oppdateringer og samtidig vite at sannsynligheten for henleggelse er høy. Det er ikke vanskelig å forstå at mange lar være.

Hvis vi mener alvor med å bekjempe seksuelle overgrep, holder det ikke å diskutere hva som skjer før og etter........

© Aftenbladet