Kolstad Håndball annonserte i mars etableringen av et akademi for G2010 med oppstart nå i april. Ambisjonen er høy og intensjonene sikkert gode. Konsekvensene er likevel langt mer alvorlige enn Kolstad gir uttrykk for. Dette handler ikke om motstand mot talentutvikling. Det handler om hvordan talentutvikling skal foregå, og hvem som får definere premissene for den.

La oss starte med de spillerne som ikke får plass på akademiet.

Når et lag mister en håndfull av sine beste spillere mens de ennå går på ungdomsskolen, skjer det noe grunnleggende med dynamikken. Spillerne som blir igjen, vil spørre seg om egne muligheter til å utvikle seg videre. Vi frykter at Kolstads akademi vil utløse kjedereaksjoner av overganger, der spillere bytter klubb ikke nødvendigvis fordi de er modne for det, men fordi usikkerheten i moderklubben blir for stor.

Resultatet blir at spillerne samles i stadig færre klubber, mens andre klubber blir stående igjen med for få spillere. For ungdommer betyr det i praksis ett av to valg: å bytte klubb, eller å slutte. Slik risikerer vi at sårbare kull i trondheimshåndballen blir enda mindre, og at klubber........

© Adresseavisen