De siste årene har Trondheim kommune tatt en rekke valg som truer sjela til byen vår. Gjennom utbygging, omregulering og økte fellesutgifter presses miljøene på Svartlamoen og Nyhavna stadig hardere. Disse sakene kan virke små hver for seg. Et bygg som skal rives her, en reguleringsplan der. Men ser man dem samlet, tegner det seg et tydelig bilde: Vi velger bort muligheten til å leve annerledes.

Hvorfor berører dette deg? Hvorfor skal du engasjere deg? For å kunne svare på dette må man stille seg spørsmålet: Hva er det egentlig som skaper en by? I filmen «Trondheimskampen» peker filosof Lise Linge på at forskjellen mellom en by og det private er møtet mellom mennesker. Mennesker med ulike meninger, verdier og livsvalg. Det er slik vi unngår ekkokamre og styrker demokratiet.

Du kan derfor være enig eller uenig i verdiene miljøene på Svartlamoen og Nyhavna representerer. Men du kan ikke se bort fra at meningsbrytningen de skaper, er en forutsetning for en levende by og grobunnen til gode demokratiske prosesser.

Svartlamoen og Nyhavna har over flere tiår vært viktige tilholdssteder for verdiutvikling som ikke kan måles i kroner og øre. Her har kunstnere, musikere, politiske aktivister og miljøforkjempere skapt rom for fellesskap og engasjement. Men kanskje viktigst av alt, her bor mennesker som velger å leve utenfor det velkjente hamsterhjulet der materielle verdier som hus, bil og karriere blir selve målestokken på et godt liv.

Disse områdene og menneskene beriker byen med kulturell kapital, tilhørighet og bærekraft, nettopp ved å velge å leve annerledes. For eksempel ved å leie bolig, øvingslokaler, studio eller verksted billig, mot at man godtar enklere standard og bidrar med egeninnsats for å holde bygningene i stand. Ved å gjøre dette løsriver man seg fra kravet om høy inntekt og frigjør tid. Tid som brukes til å engasjere seg politisk, produsere kunst og kultur, skape møteplasser, gro egen mat, gjenbruke materialer til å bygge egne hus og dele kunnskapen med andre.

Dette er verdier vi trenger i et mer individualistisk samfunn med fokus på materialistiske verdier. Hvor utenforskap og ensomhet vokser.

Når staten både bygger og river, hvem passer på kulturarven?

Når Bane Nor feirer kunst – og river et lokalsamfunn

Likevel står disse områdene nå overfor en rekke trusler. Bane Nors jernbaneutbygging har ført til vedtak om riving av Strandveien 23, et viktig samlingspunkt for alternativ kultur. På Nyhavna presses kulturaktører ut gjennom omregulering og økte kostnader. Samtidig åpner nye arealplaner for utbygging som driver fram gentrifisering og høyere boligpriser.

Resultatet er velkjent: Mennesker med lavere inntekt skyves ut. Men er ikke dette egentlig uttrykk for én og samme utvikling? Et system som prioriterer økonomisk avkastning og standardiserte liv fremfor mangfold og frihet?

Når vi ser hva disse områdene faktisk gir tilbake av fellesskap, kultur og bærekraft, blir spørsmålet uunngåelig: Hvorfor vernes de ikke bedre? Her skapes verdier som ikke kan måles i kroner: sosial bærekraft, miljøbevissthet, kreativitet og fellesskap. De viser at et annet liv ikke bare er mulig, men at det finnes allerede.

Derfor opplever jeg, som mange andre, at kjærligheten til disse verdiene stadig må forsvares. Det føles som en kamp mot en fastlåst tankegang om hvordan livet skal leves og organiseres. Når kommunen legger til rette for stadig mer kommersiell arealbruk, signaliserer de at også kultur, tilhørighet og frihet skal kunne kjøpes eller miste plass.

For meg handler dette ikke bare om byutvikling. Det er et veivalg for oss som samfunn. Hvilke verdier skal vi la blomstre? Et samfunn som måler alt i lønnsomhet og effektivitet, eller et som tør å verdsette mennesker som lever på egne premisser?

Når kjærligheten til fellesskap, bærekraft og frihet blir en vare for kjøp og salg, mister vi mer enn bygg og bydeler. Vi mister deler av sjela vår.

Som Lise Linge sier: «Byutvikling er omsorgsarbeid.» Mennesker må stå i sentrum dersom vi skal skape en god by.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

I bilen strømmet tårene

© Adresseavisen