Da vi mistet fysisk strev i arbeid og hverdag, begynte vi å trene på fritiden. Nå ser det ut til at kunstig intelligens tar fra oss det kognitive strevet, så hva gjør vi da?

På mine besteforeldres tid fikk de aller fleste mer en nok fysisk aktivitet gjennom arbeid og hverdagsliv. Etter hvert overtok maskiner mange jobber og gjøremål, og det ble ansett som et stort fremskritt. Men kroppen trengte strevet, og løsningen ble trim og trening. Nå betaler vi penger for å løfte tunge ting og løpe på gummibelter innendørs, noe som ville virket fryktelig merkelig for våre besteforeldre.

Som underviser og forsker på kroppsøving og idrett ser jeg en parallell som bekymrer meg. Kunstig intelligens (KI) tar nå over for mye «strev» for hjernen, spesielt når vi skal formulere tekster, sortere tankene våre, lete etter informasjon eller trekke essensen ut av en tekst.

Vi kan nok spare tid, og anse dette som fremskritt. Men som resten av kroppen trenger også hodet vårt strevet. Vi lærer å forstå innhold i tekst ved å lese og reflektere, vi lærer å skrive ved å skrive, på samme måte som man ikke kan lære seg å sykle ved å se noen sykle. Man må lære ved å gjøre, gjerne over lang tid. Dette er........

© Adresseavisen