Å melde seg ut av PISA-undersøkelsen er neppe løsningen.

Ifølge Elise Djupedal er løsningen på problemene i norsk skole å melde Norge ut av PISA-undersøkelsen. Hvis det er så enkelt, bør vi selvsagt gjøre det umiddelbart.

Jeg tillater meg imidlertid å tvile. Ikke fordi PISA er en perfekt undersøkelse, eller fordi internasjonale sammenligninger får definere hvordan norsk skole bør være, men fordi det å påvise et problem ikke er det samme som å være årsaken til problemet.

I tillegg er det slik at flere studier har påvist det samme som PISA – fra midten av 2010-tallet pekte mange piler i feil retning for norsk skole.

En av disse studiene er ICCS, som måler elevenes demokratikunnskap. I likhet PISA er ICCS en av de internasjonale studiene Norge deltar i, og som nasjonal forskningskoordinator for ICCS kjenner jeg disse studiene fra innsiden.

Det gjør meg imidlertid ikke ukritisk, og jeg er opptatt av å formidle at metodiske utfordringer, som for eksempel hvordan elevenes testmotivasjon, utholdenhet og leseferdigheter må hensyntas når resultatene fortolkes.

God forskning handler verken om skråsikkerhet eller å hevde at en undersøkelse er feilfri, men om å være åpen om metodiske begrensninger og kun trekke de konklusjoner som datagrunnlaget gir dekning for.

At mediene reduserer PISA til et verdensmesterskap, betyr imidlertid ikke at rangeringen mellom landene er studienes eneste bidrag. Det er ikke engang det viktigste.

La oss hoppe........

© Adresseavisen