Jeg vil gjerne si noe om hverdagen i breddeidretten.

I løpet av de sju siste årene har jeg vært trener for mine to barn, sportslig leder og styreleder i Sverresborg fotball.

Det er som leder i NFF Trøndelag Jan-Roar Saltvik sier: Dugnadsånden ligger på dødsleiet. Svært få er interessert i å bidra med noe særlig utover eget barn og eget lag. Vi er noen få som fortsatt synes at det å gjøre noe for andre, gir like mye energi som det tar. All mulig heder og ære til dem som stiller opp. Men vi er nok en utrydningstruet art.

Breddeklubbene står overfor fire store utfordringer:

Foreldre er villige til å stille opp, men stort sett bare for eget barn og eget lag. Stadig færre er villig til å reflektere over hvor mye arbeid som kreves i kulissene for at et klubben skal gå rundt, og et lag skal ha utstyr og en bane å trene og spille på.

Foreldre er villige til å stille opp, men stort sett bare for eget barn og eget lag. Stadig færre er villig til å reflektere over hvor mye arbeid som kreves i kulissene for at et klubben skal gå rundt, og et lag skal ha utstyr og en bane å trene og spille på.

Spillere og foreldre har det travelt med å bli gode. Forventningene om gode og attraktive sportslige opplegg øker. Får de det ikke, går de til en annen klubb som tilbyr en bedre pakke.

Spillere og foreldre har det travelt med å bli gode. Forventningene om gode og attraktive sportslige opplegg øker. Får de det ikke, går de til en annen klubb som tilbyr en bedre pakke.

Privatøkonomien er krevende.........

© Adresseavisen