Jeg var åtte år. Vi hadde nettopp flyttet, og jeg skulle trekke en melkejeksel hos skoletannlegen. Tannlegen satte en stålfinger i munnen min, så jeg ikke skulle bite sammen. Tannlegesekretæren holdt meg fast. Jeg tror ikke jeg fikk bedøvelse. Det var i 1969. Jeg husker det fortsatt.

I dag er det jeg som står ved stolen. Jeg har aldri vært skoletannlege. Jeg har jobbet på sykehus og i privat praksis, som tannlege og kjevekirurg, og det jeg lærte som åtteåring, tok jeg med meg inn i yrket: Pasienten skal ha kontroll.

Hver uke setter det seg noen i stolen min som ikke har vært hos tannlege på mange år. Noen i opptil tjue. Mange sier det samme, før de har satt seg: «Jeg skammer meg.»

De skammer seg ikke nødvendigvis over tennene. De skammer seg over frykten. Og for mange begynte frykten som barn.

Adresseavisens podkast «Sorte hull» har fortalt hvordan........

© Adresseavisen