Både valgkampen og hele den svenske politikken er et skuespill.

Da jeg skrev i Adresseavisen forrige gang, i forkant av det svenske riksdagsvalget for fire år siden, var min observasjon at valgkampen manglet et tydelig hovedspørsmål.

Det fantes selvfølgelig temaer som var viktige for mange velgere, som for eksempel justis- og innvandringspolitikken. Men det var ingen enkeltsaker som dominerte den politiske dagsordenen. Verken krigen i Ukraina, økonomien eller energipolitikken avdekket noen dype skillelinjer mellom regjeringsalternativene.

Socialdemokraterna, det tradisjonelle svenske maktpartiet som har abonnert på regjeringsmakten i vårt land, hadde plassert seg nært de borgerlige partiene, som for første gang var blitt enige med Sverigedemokraterna om en felles handlingsplan for Sverige.

Det var en slags politisk triangulering med mål om å desarmere den mest sviende kritikken fra høyre. Socialdemokraterna og de borgerlige partiene hadde før det forsømt den svenske innvandrings- og justispolitikken, med så alvorlige konsekvenser at vil til slutt hadde en ukontrollert gjengkrig innenfor landegrensene. Og segregasjonen var blitt så alvorlig at den risikerte å bli et permanent problem i det svenske........

© Adresseavisen