Lytt til saken

kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø

Uten å bli helt oppslukt av egen fortreffelighet, og en selvpåført rus av regional patriotisme og boblende polarpatriotisme på grensen til det eplekjekt usunne, må det likevel være lov å si at det naturmessige utgangspunktet vi har i nord representerer noe relativt unikt. I verden.

I mange år var det midnattssol og spektakulære naturopplevelser langs kysten, der fjell stuper rett ned i et hav som bugner av fisk og kval, som lokket turister fra både sør i landet og verden ellers til landsdelen. Disse har sørget for å fylle opp hotell, campingplasser og private boliger, mens det hardt prøvede veinettet har blitt beriket med karavaner av bobiler fylt av skuelystne turister.

I tillegg har mengden flytende hotell og fornøyelsesparker i form av kolossale cruiseskip, skutt i været. Mange av dem holdt økonomisk flytende ved hjelp av underbetalt, utenlandsk arbeidskraft. I bytte mot bruken av kyststripa og fjordene våre, har vi fått utslipp av både CO₂ og svoveldioksid som alene er høyere enn utslippene for innenriks luftfart.

At de nå skal skattlegges på et vis, er ren og skjær fornuft og på høy tid.

Les også: Stortinget skroter turistskatten – innfører kun avgift for cruiseturister

Turismen blomstrer fortsatt om sommeren her i nord. Nå har turistene også oppdaget at det er kult å være her om vinteren. Mørketida har nå blitt vel så attraktiv, der de samme naturomgivelsene bades i nordlys og polar villskap. Den sterkeste og mest etablerte merkevaren, Lofoten, har kjent best på trykket. Nå er Tromsø og omegn også helt der oppe. Det har vi merket til gagns.

Voksesmertene er store, og vi har ikke helt det nødvendige apparatet som gjør oss rigget til effektivt å svelge unna etterspørselen med tilfredsstillende tilbud. Ved Tromsø lufthavn var det i fjor........

© VG