Lytt til saken

katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Bergen

I J.R.R. Tolkiens «Ringenes Herre» finnes det en scene som alltid har fascinert meg.

Aragorn, den rettmessige kongen, står foran en fjellport. Bak den er De dødes stier – et skyggerike av sjeler lenket av en eldgammel ed.

De svever hvileløst mellom liv og død, bundet av en forbannelse ingen kan bryte. Men Aragorn går inn i mørket.

Ikke som en vanlig mann, men som en konge med makt til å kalle de døde til liv.

Først er alt stille, som om sjelene ikke våger å tro det. Så begynner de å røre på seg, kalt tilbake av kongens ord.

Katolikken Tolkien lot sin tro prege fortellingene han skapte. Gjennom mytologiske forestillinger utforsket han kjærlighet, offer og gjenopprettelse.

Parallellen til påskens drama er slående: Som Aragorn trer Kristus inn i mørkets rike som en konge med makt til å kalle de døde til liv.

Mange tenker på påskebudskapet som en lineær fortelling: Jesus dør og Jesus står opp.

Men de første kristne så det annerledes. Mellom korshendelsen og oppstandelsen lå en dramatisk kamp.

Kristus gikk inn i dødens mørke med makt til å forandre........

© VG