Lytt til saken

Gaza. Israel. Palestina. I likhet med alle andre, synes jeg dette er vanskelig. Ikke vanskelig å vite hva jeg generelt mener, men jeg vegrer meg for å skrive om det. Sånn kan det ikke fortsette. Det er både feigt og feil.

Men det er vanskelig.

Vanskelig, fordi det knapt er mulig å omtale det som nå skjer i Gaza, og som har pågått i knappe 600 dager, uten å påpeke det selvfølgelige, eller å bli bevisst misforstått og tatt til inntekt for holdninger man selv aldri har vært i nærheten av å ha.

At man for eksempel er antisemitt. Men det får så være. Det får man heller leve med. Man lever jo. Trygt, attpåtil.

Det er et digert lerret med historie bak her også, med okkupasjon, kolonisering, apartheid og internasjonal storpolitikk, jeg vet. Alt henger sammen med alt og så videre.

Men dette handler om de rundt 600 siste dagene, og om det totalt meningsløse og usiviliserte konseptet krig, som vi selv etter mange tusen år med sivilisasjon fortsatt ikke har klart å avskaffe.

Det som skjer i Gaza nå, og som har skjedd siden 7. oktober 2023, er så hinsides all mangel på moral, etikk, fornuft og medmenneskelighet at jeg seriøst har problem med å ta det innover meg.

Ikke for at jeg mangler tilgang på verken bilder, filmopptak, avisartikler eller den jevne strømmen av elendigheten via sosiale medier.

Det er snarere heller på grunn av det, at informasjonen velter ut i offentligheten hver eneste dag. Man blir numne og avmektige.

Så man får ta i bruk de verktøy man har for hånden. Mitt er å skrive.

Bare for å ta det med 7. oktober med én gang. Det var et terrorangrep som ikke fortjener noen kontekst eller unnskyldning overhodet.

Rundt 1.200 mennesker ble drept i den grusomme, og Hamas-styrte, terroraksjonen, cirka 800 av dem sivile, inklusiv 36 barn. Flere tusen ble skadet. 250 sivile og soldater tatt til fange. 74 av dem døde senere i fangenskap. Over 200 tatt som gisler.

Svært mange av dem var ungdommer som var på musikkfestival.

I et helt voksenliv, med musikk som viktig bakteppe for det meste jeg har drevet med, kan jeg knapt tenke meg noe mer frihetssøkende og finere enn dansende ungdom på festival.

Terroranslaget fra Hamas var avskyelig, og må selvsagt fordømmes på det sterkeste.

Det er ikke noe «men» her. Det er ingen........

© VG