Lytt til saken

historiker i den liberale tankesmien Civita

Vi lever i demokratiske nedgangstider. Paradoksalt nok (vil noen mene) flokker velgerne til partier som går til angrep på demokratiets institusjoner. Demokratier har gjennom valg en innebygd selvmordsknapp.

Kanskje er noe av forklaringen på illiberale partiers Politiske partier som ikke støtter eller fremmer liberale verdier som ytringsfrihet, likestilling og demokrati. fremgang at «folk flest» ikke ser noen akutt fare for demokratiet.

Forestillingene våre om diktatur er ofte hentet fra filmer og bøker, fra beskrivelser av voldelige og psykopatiske despotier.

En autoritær stat trenger ikke å se slik ut. Den kan til forveksling ligne et demokrati.

Å leve i en autoritær stat behøver ikke bety verdens undergang. Det er som regel de som ikke klarer å holde kjeft som får smake pisken. Opposisjonelle blir sjelden tatt av dage, men lever i konstant frustrasjon og engstelse.

For folk flest kan livet i en autoritær statEn stat der makten er konsentrert hos en leder eller en liten gruppe, og hvor innbyggerne har begrenset frihet og få muligheter til å påvirke politiske beslutninger. fortsette relativt som normalt. Så lenge du holder nesa borte fra politikken og lærer deg autokratiets spilleregler, så humper livet videre.

De fleste går på jobb, spiser lunsj og tilbringer tid med familien. Folk har de samme hverdagslige bekymringene som i liberale demokratier.

Også i autoritære stater benker familier seg foran TV-en. Det er ingen mangel på talkshows eller reality-TV. Folk går på kino og teater, eller drar på hytta.

Folk kan uttrykke misnøye med styresmaktene seg imellom, selv om mediene er kontrollert av staten.

Du kan reise på ferie utenlands. Det er fremdeles en fin følelse å sette seg........

© VG