Det amerikanske kaoset
Lytt til saken
artist
Amerika har egentlig aldri hatt en president som Donald Trump. Han er ikke en fascist – fascister har grunnleggende overbevisninger og agendaer. Selv Hitler likte hunder.
Trump liker ingenting.
Å kalle ham en nihilist er å gjøre urett mot filosofen Nietzsche. Han er et menneskelig vakuum som suger oksygenet ut av alt og alle rundt seg, til det eneste vi ser i hans nærvær er tomme sekker av hud – J.D. Vance-er og Robert F. Kennedy Jr.-er.
Øyne og ører; leppene trukket sammen for å kysse det brune mellom herrens bakende.
Til poenget:
Jeg har nettopp kommet hjem fra en fire dagers tur til Florida. VG tok kontakt med meg for to uker siden og lurte på om jeg ville formulere noen tanker om hva det er som skjer i Amerika.
Jeg begynte med én idé, så en annen, og så enda en. Snublesteiner hele veien.
Jeg dro til Statene for å få en bedre forståelse av hva jeg burde skrive – for mer helhetlig å kunne forstå hva som foregår hjemme.
Jeg bodde hos faren min, som bor i Palm Harbor på vestkysten, omtrent tre og en halv time fra Mar-a-Lago, Trumps Xanadu på østkysten.
Kystene kunne ikke vært mer forskjellige. Den ene er landlig, med avsidesliggende strender langs en bukt ingen kaller amerikansk. Den andre er urban, velstelt, elitistisk.
Palm Harbor er et perfekt sted for en pensjonert engelsklærer og en tidligere dekan ved sykepleierutdanningen – folk som går tur med hunden og bekymrer seg over raseringen av rettferdighets- og likestillingsarbeidet de har brukt livene sine på.
Et presidentdekret fra 23. april forbød bruken av såkalt «disparate impact»når en praksis eller regel har en uforholdsmessig negativ effekt på en bestemt gruppe, selv om det ikke var intensjonen., et nøkkelprinsipp i min fars arbeid for rettferdig opptak og plassering i høyere utdanning.
Trumps «Store, Vakre Lovforslag» – som nå går videre til Senatet – forbyr Medicaid å gi støtte til Planned Parenthood så lenge organisasjonen tilbyr abort. Stemoren min samarbeidet med dem i flere tiår om felles undervisningsprogrammer.
Trump hadde rammet min liberale, demokratiske familie.
Jeg har lenge hatt en teori om det jeg vil kalle «Demokratenes Uaktsomhet». Jeg ville hevde at det liberale partiet selv bidro til å gi valget til «Agent Orange», blant annet ved å håndtere grensene for politisk korrekthet på en klønete måte.
For meg virker det som om Demokratene har gjort lite for å møte de ultrakonservative budskapene – eller fraværet av dem – som fulgte etter #MeToo-bevegelsen i........
© VG
