Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bare en håndfull stemmer avgjorde kommune valget i Kristiansund høsten 2023. Det er to nesten like store blokker i bystyret. Likevel søkes det ikke kompromiss og samarbeide, men saker drives fram med stort sett minimale flertall fra posisjonens side. Dette fra en posisjon med et så knapt flertall på papiret at en må ha briller på i fintellingen.

Robert Nordvik fra FrP har helt rett slik han uttrykker seg i formannskapet sist mandag. Flertallet hører ikke på hva mindretallet sier og tvinger gjennom sine egne løsninger uansett innspill fra de borgerlige.

Dette kalles «flertallets diktatur» og er i dag den måten byen styres på. Her er det «makta som rår» og andres mening har liten eller ingen betydning.

At det var en håndfull stemmer som avgjorde valget maner ikke til ydmykhet overfor velgerne men viser en blind tro på at «et mandat» basert på en håndfull stemmer og et parti som «hoppet» side etter valget gir en rett til å kjøre over mindretallet i alle sammenhenger.

Neste valg

Hva byens velgere som ønsket en forandring tenker om det vil neste valg vise. Hetsen mot Nordmørslista og Stig A Ohrvik var massiv etter valget, på folkemunne og i kommentarfeltene. Så stygg var den at flere, herunder meg selv, ba folk om å vise folkeskikk og oppføre seg.

Byen styres likevel i dag på samme måte som i alle de årene Ap alene hadde flertallet. «Vi behøver ikke høre på noen andre, vi er flertallet» som avdøde partisekretær Haakon Lie sa og som posisjonen viser de borgerlige ved alle voteringer i kommunale organer.

Sett på reaksjonene fra velgerne etter valget, hadde de aller fleste heller ikke forestilt seg at Nordmørslista skulle ende opp på «rød» side. At de nå hører hjemme der har de vist ved sin stemmegivning i bystyret det siste året. De har stått last og brast med «partilinjen».

Ved neste valg vil det nok bli enklere for de fleste velgere å se forskjellene. Det er bare å slå fast at det er bare de borgerlige partiene som vil sikre borgerlig politikk. Nordmørslista har fratatt seg selv muligheten ved neste valg til å spille på to hester fordi de i denne perioden så ettertrykkelig har valgt side i politikken ved å støtte «rød» side i alle saker. Deres ståsted er nå avgjort en gang for alle selv om de nok selv håper de fortsatt er et tredje alternativ. Det er vel ikke mange som tror på det mer. Jeg gjør det ikke.

Den døren har de nå selv sørget for å lukke så ettertrykkelig overfor alle de andre borgerlige partiene de lot i stikken pga. sin egen kontrovers med Venstres leder, som offisielt begrunnet deres valg for å støtte «rød» side. Hva med oss andre som ønsket samarbeide? Hvorfor møtte vi en lukket dør?

Siden de valgte «rød» side har de aldri veket fra sin støtte til posisjonen og de er derfor ikke noen framtidig samarbeidspartner for et borgerlig samarbeide. De har selv valgt side og det skal vi minne velgerne på framover.

Døra er lukket

Det pussige er at Nordmørslista har helt glemt at de etter valget i 2019 selv ikke fikk en eneste posisjon av den samme posisjonen som de selv er en del av i dag. Da hadde ikke posisjonen «bruk» for dem. Likevel var «krenkelsen» Venstres leder Tore Larsen påførte dem nok til at de glemte velgerne til de andre borgerlige partiene som de hadde snakket godt med før valget for posisjoner i posisjonen med 6 partier og noen håndfull stemmers overvekt.

De ble på tross av et formidabelt valgresultat i 2019 skjøvet ut og levde selv en tilværelse i «skyggenes dal» på Rådhuset. De har altså selv opplevd dette på livet og likevel opptrer de i dag slik mot posisjonen. «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» skrev salige Arnulf Øverland. Han burde lagt til at den menneskelig hukommelse er kort om en selv får muligheten. Det har Nordmørslista vist de borgerlige ettertrykkelig det siste året.

Døren til de borgerlige er ikke på gløtt. Den har de slamrer igjen mitt i fleisen på alle oss som trodde på borgerlig samarbeide og som tom var villige til å gi Nordmørslista ordføreren for å få skifte i byen. Det takket de nei til og valgte side. Feil side vil jeg si sett hen til hva de har fått igjen i verv og politikk.

Det har heller ikke MDG Sp og Rødt gjort.

Klamret meg fast

Hvem kunne for eksempel tro at MDG stemte for et forslag der Kristiansund kommune skal bruke over 60 millioner på biler de neste 4 årene, når de nesten snakker om verdens undergang når noen mål tomt ved flyplassen blir omregulert til næring? Skal en le eller gråte? Eller er MDG bare symbolpolitikk satt i system?

Eller Sp som stemt mot 400.000- til ungdomsklubb på Frei. Hvem kunne tro at partilinjen var viktigere enn tilskudd til bydelen de snakker om til enhver tid men «sjekker» ut fra når det kommer til praktisk politikk?

Eller Rødt som var med på å stemme ned et forslag om å slå sammen kommunens eiendomsselskaper og sørge for innsparinger av styrehonorarer og verv til stort sett Ap medlemmer for å bedre kommuneøkonomien. Er ikke det et stort poeng at politikere «beriker» seg selv som Klassekampen kaller dette? Jeg holdt på å falle av stolen der jeg klamret med fast til taburetten i bystyresalen og kastet et blikk bort mot Rødt-benken og sa stille «WTF» når forslaget ble stemt ned.

Makta rår

Den borgerlige siden fremmet under budsjettforhandlingen et titalls forslag som kunne spart byens budsjetter for millioner uten å ramme noen sektorer som trenger det, men ble nedstemt i sak etter sak uten debatt.

I kun en av sakene stemte posisjonen for det borgerliges forslag samlet. Det var bevilgning til legevakten, fremmet av Carina Wollan Myhre fra........

© Tidens Krav