Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeiderpartiet gjorde et byks på målingene da Stoltenberg gjorde comeback, til tross for at politikken er den samme. Det viser at Jens har tillit, men ikke Støre. Jens reiser trolig til bedre betalte jobber i utlandet etter valget, selv om Støre sier at han blir.

Ap har gått fra 40% oppslutning, til å ikke fortjene mer enn 15%. Ap er ikke arbeidernes parti lenger. Ap styres av en elite som vil bestemme hva folk skal mene. Ikke stem ut fra hva partiene sier eller hvor mange milliarder de lover i valgkampen, men hva de faktisk har gjort i perioden som har gått. Vi har demokrati fire uker hvert fjerde år. Resten av tiden styres vi av personer som har politikk som karrierevei. I Støre-regjeringen høsten 2024 hadde bare to av tjue statsråder mer enn ett års erfaring fra privat arbeidsliv, én med utdannelse i økonomi, ingen med teknisk høyere utdannelse og halvparten har aldri vært i arbeid utenfor politikk eller organisasjoner.

Ventelister

Ap skryter av kortere ventelister ved sykehusene. Dette er ikke resultatet av bedre produktivitet, men fordi leger og sykepleiere får meget god betaling for å jobbe overtid, at pasientene flyttes fra den ene køen til den andre og at flere pasienter blir avvist. Ingen blir vel overrasket om også den smilende Vestres løfte til Kristiansund om ortopeditilbud ikke innfris. Helseforetaksmodellen og Helseplattformen er Ap en garantist for. Det er samfunnsøkonomisk og beredskapsmessig skandaløst at man legger ned sykehus som det er brukt mange skattekroner på å bygge.

Klimapolitikk

Støres klimapolitikk er symbolsk. Norge står for én promille av verdens utslipp av CO₂. Over 70 % av energiforbruket er fornybart, mot rundt 15 % i EU. Det grønne skiftet skjedde i det forrige århundre. Norge er det eneste landet hvor politikerne ikke tar med effekten av skog- og landbruk i klimaregnskapet. Det er selvskading. Ambisiøse mål som ikke er nådd erstattes med enda mer ambisiøse mål lenger fram i tid. Det er bygd et stort anlegg til 25 mrd. for å ta imot og pumpe CO₂ ned i havbunnen. Samtidig har man bare én kunde, sementfabrikken i Brevik. Tilsvarende fangst hadde man planlagt på Klemetsrud, men dette ble stanset på grunn av for store kostnader. Ingen i andre land er interessert. Selv om kapasiteten utnyttes fullt ut, så utgjør det 0.06 % av Europas og 3% av Norges utslipp.

Strøm

Støre har urokkelig tro på havvind, til tross for at det aldri blir lønnsomt. Ufattelig mye penger skal brukes for å produsere ufattelig lite kraft. Blackout’en i Spania og Portugal i vår var en konsekvens av en slik upålitelig strømproduksjon. Produksjon av batterier blir heller ikke bli lønnsomt fordi kineserne har 20 års forsprang. Styre og ledelse får millioner i lønn, bonus og honorarer, til tross for at det ikke er produsert noen batterier. Elektrifisering koster mange titalls milliarder, men har ingen effekt på klimaet.

Industrien skal få billig kraft, samtidig med at Norge skal være integrert........

© Tidens Krav