Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Vi elsker morskapet og vil dets vel, men i full frihet og under vårt eget ansvar.»

Det går en rød tråd fra Katti Anker Møller og starten av det 20. århundre til den norske stortingssal 3. desember 2024.

Den norske kampen for selvbestemt abort startet etter et avisoppslag om en «fosterfordrivelse» der kvinnen døde, det var første gang Katti Anker Møller krevde avkriminalisering av provosert abort.

Siden ble det ført en kamp mot skam og fengselsstraff. En lang kamp som førte til en selvbestemt abortlov for 50 år siden. På vegne av selvbestemmelsen, valgfriheten og respekten vi har for ulike livssituasjoner: Nå skal vi videre.

Nå utvides selvbestemmelsen. Vi lovfester retten til veiledning og oppfølging. Vi styrker samtykkekompetansen og vi skal bort fra at diagnoser i seg selv er grunnlag for abort, og over til et system der effekten av sykdommer og variasjoner gir grunnlag for det. Hverdagen og livet som kvinnen og familien står i, slik de selv opplever sin situasjon, skal være utgangspunktet.

Dagens praksis

Vi må snakke sant. Kvinner og familier fortjener at vi snakker sant. Likevel er det mange myter som florerer.

Som for eksempel at «Gjeldende abortlov står seg helt fint i 2024». Dagens abortlov har en grunnleggende mistillit til kvinners intelligens, gjenspeiler ikke dagens medisinske eller teknologiske utvikling og til sist, men ikke minst: Den gjenspeiler ikke dagens praksis.

Noen sier........

© Tidens Krav