Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nok en gang ble demokratiet angrepet i Heim. Historien til Heim er ikke lang, men den er full av demokratiske overtramp, og fortsatt er det åpenbart mer å undergrave.

Før forrige møte informerte ordfører Marit Liabø Sandvik om at hun for å spare tid ikke ville la representantene stille spørsmål i starten av møtet. Dette er et brudd på møtereglementet.

Isolert sett er ikke dette en stor sak, men når rekorden for å få svar på et spørsmål er over ett år, er det å kunne gjenta spørsmålet det eneste virkemiddelet som er igjen.

Sport i avlysninger

I Heim har det gått sport i å avlyse spørrehalvtimer, selv om det er det eneste punktet kommuneloven sier skal være med i et møte, fordi det er opposisjonens måte å holde posisjonen i ørene. Dette skjer på grunn av dårlig planlegging og mangelfull demokratiforståelse.

Slik ble det også i forrige møte. Ordføreren hadde det så travelt at hun ikke ville ha muntlige spørsmål, refererte ikke til det spørsmålet jeg hadde sendt inn – om hvilken rett hun hadde til å overkjøre møtereglementet – hun votere ikke over to forslag til å endre saklista, hun trakk en sak, og likevel gikk møtet over tida.

Interpellasjon

Det var under behandlingen av interpellasjonen at demokratiet virkelig fikk kjørt seg. Varaordfører Ola Rognskog skulle for første gang i sitt liv stille en interpellasjon, etter selv å ha avvist samtlige interpellasjoner da han var ordfører i Halsa, for det mente han at han kunne gjøre.

I Heim tolkes reglene annerledes, og det er åpenbart aldri for sent å lære gamle hunder nye triks.

For å spare tid,........

© Tidens Krav