Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

24. oktober, på den 79. FN-dagen, er det spesielt viktig å anerkjenne de betydelige framskritt som FN har gjort i å fremme fred, sikkerhet og samarbeid mellom nasjoner.

FNs forpliktelse til bærekraftsmålene har vært medvirkende til å møte noen av verdens mest presserende utfordringer, som fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Det er imidlertid like viktig å anerkjenne de vedvarende utfordringene og kritikken som FN står overfor.

Kritikk

En av de viktigste kritikkene er vetoretten til de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet hvor kun en av de faste medlemmene kan stoppe en resolusjon. Dette har ofte ført til passivitet i møte med krig, konflikter og humanitære kriser og har undergravd FNs effektivitet i å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Dessuten har FNs byråkrati og beslutningsprosesser blitt kritisert for å være maktesløse, trege og ineffektive, og ofte hindret rettidig respons på nye kriser.

I mangel på respons fra verdenssamfunnet har stormaktene ofte forbigått FN og etablert sine egne løsninger som sanksjoner, våpenstøtte som ofte har eskalert konfliktene til det verre for mennesker flest. Det har igjen over tid gjort at FN har blitt forringet til å bli en prateklubb for diplomater med ingen bestemmende tiltak.

Forandring kreves

Inn i framtiden er det avgjørende at FN fortsetter å tilpasse seg og utvikle seg for å møte de skiftende globale utfordringene. Dette krever styrking av organisasjonens kapasitet til å svare på nye kriser, forbedre dens ansvarlighet og åpenhet, og styrke partnerskapene med sivilsamfunnet, privat sektor og andre interessenter.

Derfor er jeg glad for at i september i år vedtok FNs generalforsamlingen «Framtidspakten, Global Digital Compact og erklæringen om framtidige generasjoner.» som skal bidra til å sikre at FN-systemet tilpasser seg, reformerer og forynges, slik at det........

© Tidens Krav