UT I SKOGEN

Stortinget har vedtatt at Norge skal verne 10 prosent av skogen. Gjennom FNs internasjonale naturavtale har regjeringen forpliktet oss til å bevare 30 prosent av naturen på land og til havs. Med dagens skogvern på 4 prosent av den produktive skogen er vi langt unna målet.

For å nå målene for vern av skog er det viktigste at regjeringen setter av mer penger til å betale for skogvernet. Skogeiere over hele landet tilbyr skogene sine til vern, men står i kø for å få utbetalt erstatning. I fjor klarte SV å øke skogvernbudsjettet til over 1 milliard kroner. Det var en stor seier og vanvittig bra jobba med tanke på at regjeringen i utgangspunktet har ønsket å kutte i skogvernbudsjettet hvert år.

I år har budsjettet sunket til under 600 millioner. Det er altfor lite til å komme i mål – særlig når Østmarka nasjonalpark skal betales ut med et par hundre millioner kroner. Regjeringen, med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i spissen, må sørge for å få økt årets budsjett. Første mulighet er i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Jeg krysser alle fingre og tær for at regjeringen lytter til SVs krav om mer penger til skogvern. Det er bra for de utrydningstrua artene, det er bra for å sikre det enorme karbonlageret i skogsjorda, og det er bra for skogeierne.

Samtidig har vi lite igjen av de gamle naturskogene. På midten av 1900-tallet skjedde det en omveltning i måten vi drev skogbruk på i Norge. Fra å hogge enkelttrær og små flater, begynte man å fjerne alle trærne over større, sammenhengende områder – altså flatehogst med hogstmaskiner. Dette har resultert i at de opprinnelige skogene, som var varierte, med mange treslag, trær i alle aldre, mange gamle og døde trær og en underskog av busker og andre vekster, har blitt omformet til tettplantede, ensformige granåkre der alle trærne er like........

© Tønsbergs Blad