UT I SKOGEN

«Men det ser så rotete ut – kan de ikke rydde opp litt?» sier ofte folk til meg når de har vært i en skog der trærne får bli gamle og falle over ende. Selv om jeg forklarer at det er viktig å bevare gamle og døde trær fordi mange utrydningstrua arter spiser og bor der, er det ofte ikke helt enkelt å vri om hodet til at det ser pent ut med trær som står og er døde eller ligger på bakken og brytes ned. De skulle så gjerne ha rydda opp litt.

Mens jeg synes gamle og døde trær er både verdifulle, viktige og vakre, samt bringer fram eventyrskogsfølelsen og øker opplevelsen i og tilhørigheten til et skogområde, er det åpenbart ikke sånn for alle. Om man synes at en «rotete» skog er fin, kommer altså an på øyet som ser.

Det handler kanskje om kunnskap? Om man lærer at halvparten av de trua artene i Norge lever i skog og at de sliter i mangel på gamle og døde trær, er det kanskje litt lettere å tenke på slike trær som en viktig og verdifull ressurs, ikke bare noe som bør ryddes vekk?

Og når man lærer at den gule soppen svovelkjuke på eiketrær ikke er en farlig parasitt, men en viktig sopp som huler ut treet slik at det lever lengre og kan bli mat og bolig for opptil 1500 ulike arter, så kan man kanskje kjenne litt gjensynsglede neste gang man treffer akkurat den soppen? På samme måte som at folk finner glede i å gjøre om hagene sine fra strigla plener og grønne ørkener til frodige og humlevennlige oaser rundt huset, kan vi kanskje få folk til å sette pris på den variasjonen i mat og boliger gamle og døde trær skaper?

Jeg blir hvert fall mer og mer glad i gamle trær og naturskoger etter hvert som jeg lærer mer om alle artene som er avhengige av slike trær og skog for å overleve. Ta hakkespettene våre, for eksempel, de trenger gamle og døde trær for å finne mat og lage reirhull. Ingen av hakkespettene trives i........

© Tønsbergs Blad