UT I SKOGEN

Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. De sliter i mangel på gamle og døde trær. 65 prosent av skogarealet er flatehogd, og sammen med utbygging og oppsplitting av skogene, er det lite igjen av naturskogene med størst betydning for utrydningstrua arter. Mange av disse artene er tilpasset et naturlig skoglandskap med stor variasjon i trær av ulike slag, aldre og størrelser, som får lov til å dø og brytes ned i eget tempo. De store flatehogstene fjerner slike skoger, og når naturskogen flatehogges, så blir den faktisk borte.

Fjorårets forskeropprop påpekte at Stortinget har vedtatt å bevare naturverdier i skog, men at miljømyndighetene mangler den nødvendige kartfestingen av naturskogen som gjør det mulig å følge opp målene i praksis. Da forskerne ba om å få kartfestet naturskogen, svarte heldigvis miljøminister Andreas Bjelland Eriksen med et kartoppdrag til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet tok med seg Landbruksdirektoratet på laget, og sammen hentet de inn en rekke forskere. Da forskernes kart over naturskoger som aldri har vært flatehogd ble lansert forrige uke, ropte vi i miljøorganisasjonene hurra. Dette er noe vi har etterlyst lenge. Med knapp tidsramme er det klart at den første versjonen av naturskogskartet har betydelig potensial for videreutvikling. Derfor er det gledelig at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å videreutvikle det.

Nylig avslørte NRK at skog ofte blir hogd i god tid før biologer sendes inn for å kartlegge miljøverdiene. Manglende miljøregelverk i skogloven gjør at selv verdifulle naturskoger med store miljøverdier kan flatehogges med loven i hånda. Nakne hogstfelt, uten miljøverdier eller trua arter, står igjen til biologene som skal kartlegge før utbygging.

Hogst av skog følger ikke plan- og bygningslovens regelverk med demokratiske og........

© Tønsbergs Blad