UT I SKOGEN

Sjeldne skoger langs elver og vassdrag, med unikt mangfold av arter, trenger hjelp. De må ikke ødelegges av mer utbygging. Vi er halvveis inn i verdens tiår for restaurering av økosystemer. Det er på tide å bevare og restaurere nå, ikke ødelegge mer under påskudd av flomdemping. Stortingets vedtak forrige uke er uvirkelig, men likevel ikke helt overraskende for oss som jobber med miljøvern. I slutten av januar vedtok stortingsflertallet en skandaløs naturmelding, som gjør det umulig å nå Norges mål i FNs naturavtale.

Til tross for massive protester og enormt engasjement, har den grå alliansen mellom Ap, Sp, H og FrP sørga for å åpne verna vassdrag under dekke av flomberedskap. Uten utredning, uten høring, uten åpenhet, og i en sak som egentlig handlet om noe annet. Det er åpenbart ikke slik vi vil ha demokratiet. Politikk laget på et bakrom uten utredninger eller høringer. Fagetater og miljøbevegelsen har ikke fått vurdere konsekvensene, og det rår stor usikkerhet om hva forslaget faktisk åpner for. Norges vassdrags- og energidirektorat sier utbygging i verna vassdrag gir liten gevinst og store naturødeleggelser.

Den lange kampen for vern av vassdrag, med fossefallet Mardøla og Alta-Kautokeino-vassdraget som de mest kjente, handlet om mye mer enn at de ville elvene er vakre og gir flotte naturopplevelser. Utbygging av vassdrag gir store konsekvenser for det myldrende mangfoldet av arter i og rundt det rennende vannet. Endra luftfuktighet kan påvirke livet langs vassdraget, og særlig er jeg bekymra for de fuktige fosserøykskogene vi finner langs bratte bekkekløfter og høye fossefall, der det typisk bygges ut småkraftverk. I slike skoger med høy luftfuktighet finnes en helt egen type regnskog der unike samfunn av arter kan leve. Et eksempel er den globalt truede arten trønderlav, som først bare ble funnet i boreal regnskog i Trøndelag og i........

© Tønsbergs Blad