INNI MITT HODE

Vi bøyer oss vemodig i vinden, alle sammen, gresset, trærne, stiene, ryggene, vi tar hverandre i hendene og bøyer oss i blomsterstøvet. Vi bøyer oss i solhatten, og sommeransiktet bukker for blåklokkene og bergfruer, og strandnellikenes dans i brisen.

Det begynte med en blåveis, og fortsatte med det store hvite vakre og med soleier, og bekkeblom. Jeg skulle ha nevnt de alle, prestekragene, nattogdagene, fiolene, hestehovene, alle som har holdt sommeren oppe så lenge.

Og det det gule havet vi fikk i gave, løvetannhavet, de hvite toppene på grønne bølger, og vinden som gikk, og det stille, stille i natta, da regnet dryssa. Vanna verden, og vanna øynene. Og vi venta på humlene i år, og biene, og vepsene, men de drøyde, de fantes ikke i år, for våren var skakk. Og verden har brukt opp insektenes liv på forhånd.

Og nå er dagene med sol, litt ubekvemt varme, og nettene klamme, men vi bøyer hodet i en siste dukkert, for havet, for måkene, for ternene, og ærfuglen som prata med hverandre på stille........

© Tønsbergs Blad