INNI MITT HODE

Så jeg bøyde meg ned inn i et skap jeg tenkte var en fin plass å ha oppvasktabletter, men idet jeg bøyer meg, så forstår jeg at detta var en dum ting å gjøre, ikke bare er tablettene på en annen plass i huset, i en skuff litt lenger bort, men ryggen … ja det sa bare pang, ja ikke et smell, men mer et litt dumpt indre au! Eller ett stort indre sukk. Eller som et ja, hekseskudd.

Og nå er det vel månedsvis før jeg kan gjøre noe som helst, tenkte jeg. Sånne ting føles som om en er svikta av skjebnen, som er angrep, noe som alltid kommer på feil tidspunkt, jeg hadde jo tenkt til å bruke den ryggen til noe fornuftig, jeg skulle jo hjelpe til å flytte masse ting fra leiligheten til svigermor, jeg skulle ut å se om jeg fant en billig varebil, flytte med den, sette i gang med litt oppussing i heimen, jeg skulle til og med bygge om........

© Tønsbergs Blad