INNI MITT HODE

Jeg ser på bokhylla jeg har i stua at kontrakten er brutt, bare bøker jeg kunne tenke meg å lese eller jeg har lest. Ingen Bjørnson, Kielland og Ibsen, veldig lite skrytebøker. Men sånn blir det vel nå som vi alle har flytta til spektakkellandsbyen vi kaller internett.

Hele veggen mot vest var dekket av vinduer. Solnedgangene kunne flomme gjennom hele huset, med varmt lys, men på dagtid var det ofte steik i stua og en ikke ubetydelig drivhuseffekt gjorde seg gjeldende, da var det bare å dra for gardinene. Gardinene var ofte for uansett, mørket ute var påtrengende om kvelden og natta, da var gardinene gode å ha, da skygget de for alle vesenene som kunne være der ute i natta og stirre inn på oss.

Men over alle vinduene, i nesten hele husets lengde, var det bygget et gardinbrett som også tålte noen titalls kilo bøker. Helt til høyre inne i spisestua, var alle den lettere litteraturen, mammas Maigret-bøker ved siden av Agatha Christie i pocketutgaver, til venstre alle pappas P. G. Wodehouse, deretter var det mye forskjellig fra krimbøker og humorbøker fra Raillkattlia via ekteparet Vesaas, Johan Borgen og dess like, og slik blei litteraturen........

© Tønsbergs Blad