INNI MITT HODE

Du kjenner liksom at mildegradene ute presser kulda foran seg og inn, og du som trodde at nå kunne vi få en pustepause. For denne gangen var det litt ordentlig kaldt, så det reiv i nesa, så det knaka litt i beinbygningen når du måtte gå på butikken, eller bare til postkassa.

At kulda slår inn er en fysisk greie, en forsinkelseseffekt, den samme som dytter telen ned i bakken og gjør den som dypest i april. Kuldeperioden denne gangen, skal sitte i en stund, og kanskje får vi en forsinka vår også, i hvert fall har kulda trengt seg inn i kroppen, inn i sjela også, stengt oss inne i oss selv, eller kanskje det bare er meg. Jeg kjenner meg klaustrofobisk, det er ingen vei ut av kulda når den har satt seg på innsida.

Landet blei helt lamma denne gangen. Det er lett å tenke at slik var det ikke før, ikke da jeg var ung, det var ingen skolestengninger pga. været den gang, men så fantes det ingenting som het dårlige klær eller farlige skoleveier heller, blei du måka ned av brøytebilen var........

© Tønsbergs Blad