INNI MITT HODE

– Ikke gi andres katter mat, kan de skrive, men jeg er ikke sikker på om katten hadde likt det. Du kan låne en katt, men hvis katta ikke liker deg mer, finner den noen andre. Vi hadde flere katter tilknytta huset vårt på Tjøme, som brukte oss til å få enkel tilgang til mat og kos og gode stoler de kunne sove i.

Den første katta var egentlig ikke noen kosekatt, og kunne være rimelig gretten på oss unger. Det var mest mor i huset han kom innom for. Men da hun flytta ut, stakk også katta.

Det meste blei annerledes men også ved det samme, men katta hadde nok funnet andre steder å finne mat og kos. Vi andre var ikke gode nok, ikke til å fôre ham, ikke til å plukke flått av ham, ikke til å være der når han ville, når han reka inn fra dagerlange streiftog i nabolaget og trengte en hvil. Vi forestilte oss at han hadde hele øya som sitt rike, men mest tenkte vi han besøkte gamle jaktmarker lenger sør på øya.

Vi hadde tatt ham til oss på Eidene, der området var overbefolket av villkatter. Der hadde vi plukket ham opp, kanskje som unge, men det kan jeg ikke huske, aldri hadde jeg sett ham som liten, søt og kosete, han var alltid jegeren, en kjempe av en hannkatt, som i størrelse ligna mer på en........

© Tønsbergs Blad