Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg var ikke skoleflink. Jeg glemte leksene og rota bort sakene mine. Fikla med kulepennen i timen. Prata for mye, for høyt og til feil tid. Jeg likte sløyd, heimkunnskap og tegning og kunne svømme ganske raskt. Hvis ikke jeg husker feil, var jeg en av de raskeste i klassen. Jeg likte skauen og dyr – hamster, hund og hest. Kanskje jeg skulle jobbe med dyr når jeg ble stor. Eller noe praktisk. En ting var jeg helt sikker på. Jeg skulle aldri drive med noe som krevde at jeg leste.

«Jasså, De røker ikke?»

Jeg har en storesøster som jeg er så lik at noen ganger tenker jeg at vi er den samme personen, men samtidig så ulike, at jeg lurte på om jeg var adoptert. Da hun var 13 hadde hun lest så mye at hun hadde begynt med klassikere. Det gjorde at vi hadde noen fraser som var ganske aparte. «Jasså, De røker ikke? Det burde De begynne med». «Ho vart herja av ekteskåpets pliktar». Jeg veit ikke hvilke bøker det var fra, men det var gammalt og blytungt, og vi syns det var gøy å gå rundt å si sånne ting til folk i en alder av........

© Tønsbergs Blad