Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Hvorfor svinger togsporet her?» «Hvorfor bruker man ikke belte på toget?» «Hvorfor stopper vi på høyre side noen ganger og venstre side noen ganger?», «Hvorfor står vi så lenge stille her?».

Fireåringer lurer på alt mulig, og som forelder må man bare prøve å svare så godt man kan (så om noen har en god forklaring på hvorfor det ikke er belte på tog, del den gjerne med oss!).

Jeg kan ikke huske sist jeg ba noen om å undre seg over noe. Antakelig var det da jeg var i praksis på en barneskole, der å undre seg er et ganske vanlig verb. Nysgjerrighet er kanskje den aller største både drivkraften og ressursen barn har. De vil vite alt. Hva det er, hvordan det henger sammen, hvorfor det er er sånn. Gi dem et problem de er nysgjerrige på og mulighet til å utforske det, og de jobber seg fram.

Som voksen tenker jeg at vi kunne hatt nytte av å undre oss mer. Det som bør skille oss........

© Tønsbergs Blad