Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En maktbasert lojalitet kjennetegnes av lojalitet til personer, posisjoner eller regler fremfor prinsipper, og skaper en kultur som fremmer frykt der man tier om det som ikke fungerer. Slik lojalitet kan brukes til å forsvare uetiske, urettferdige eller skadelige praksiser.

Lojalitet som er verdibasert derimot, innebærer å tåle kritikk og lytte til ubehagelige stemmer, noe som er en forutsetning for åpenhet, faglighet og med det en praksis som er til det beste for mennesker.

Lojalitet i arbeid med mennesker

I arbeid med mennesker burde lojalitet være forankret i verdier som respekt, faglighet og omsorg – alltid med den sårbare i sentrum, for når lojalitet blir brukt som et krav om taushet og underkastelse ovenfor ledere, blir lojalitet redusert til en hersketeknikk som truer både ytringsrom, faglig integritet og ikke minst – brukernes rettssikkerhet.

Som miljøterapeuter, vernepleiere eller lærere jobber vi med det mest dyrebare vi har: barn, unge og mennesker i sårbare livssituasjoner. Ansatte i disse tjenestene bærer et individuelt ansvar til å vurdere praksisene man er del av, og har plikt til å si ifra dersom de oppdager kritikkverdige forhold. Det betyr at når noe ikke er som det skal, må det være rom for å si ifra. Å reise kritikk, påpeke svikt eller varsle om uforsvarlig praksis bør ikke møtes med beskyldninger om illojalitet. Tvert imot bør det sees som et uttrykk for lojalitet til de menneskene vi er satt til å hjelpe ikke til en leder eller en beslutning.

Å bruke begrepet lojalitet til å kneble kritikk, undergrave varsling og kontrollere ansatte blir ingenting annet enn en klassisk hersketeknikk. Ved å anklage en ansatt for illojalitet, forskyves fokuset fra innholdet i kritikken til den som ytrer seg. Problemet blir ikke at en tjenestemottaker eller elev ikke fikk forsvarlig hjelp, men at en ansatt «ødelegger........

© Tønsbergs Blad