Hva koster det uvurderlige?
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Planer er demokratiske prosesser hvor det legges til rette for å lytte aktivt til befolkningen. Men viktigere; interessene til det som er uvurderlig blir oftere tatt hensyn til. Barn og unge, fri lek, sollys, frisk luft, frihet fra støv og støy, tilgang til allmennheten.
De uvurderlige verdiene koster penger. Skal det være lys i boliger, frisk luft, tilgang til en benk å sitte på, en plen, lekearealer – skal vi bygge slik at det er grunnlag for kollektivtrafikk, gange/sykkel – det går på bekostning av areal, effektivitet, inntjening. Er det som lønner seg å forholde seg til de demokratiske, langsiktige og helhetlige vurderingene som er gjort? Eller å sette det som er vedtatt under press?
Les også
Må rive sittegruppe i strandsonen: – Ikke av bagatellmessig betydning
Privatisering
Det kan være det enkelte tiltaket isolert sett er fint nok. Det er fint med badstu på fjorden. Men det tar opp et areal som ikke lenger er tilgjengelig – en bryggekant å sitte på, et sted å føre eller legge til båt, en del av naturopplevelsen til de ferdes ved sjøen blir borte. Arkitekten som prioriterte yrkesfagene i bygget- hvor det ikke var rektor som fikk sjøutsikten – den fikk yrkesfagelevene i verkstedet. Helt til noen får bygge i fjorden foran.
Alt koster noe. Det overfører verdiene fra fellesskapet og oftest til en privat eier. En bypark ble borte. Fjorden og brygga bygges ned – bit for bit. «Sier planen fem etasjer? Be om syv – og si deg fornøyd med seks når det blir bråk. Så får du gratis tomt til en etasje til.»
Les også
Investor Kristian Lundkvist får bygge ny hytte ved sjøen likevel
Vi bygger ned siktlinjene til fjorden og fjellet. Er ikke det selve Tønsbergs sjel? Var virkelig arealbehovet i Nedre Langgate så prekært at man nærmest måtte legge ned om man ikke fikk en ekstra etasje og takterrasse – når man etterpå kan leie ut en etasje til restaurant? Det får ikke konsekvenser å lage nye bilbaserte varehus. Prisen er at sentrum utarmes – og verdien av de store investeringene som ble gjort med vei, rundkjøringer og kollektivtrafikk blir kraftig redusert for fellesskapet og overføres til private investorer.
Les også
Rune vil ikke endre boligprosjektet – prøver å få politikerne til å........
© Tønsbergs Blad
