Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kampen er så gammel at de første pionerene ikke lenger er blant oss. Likevel har vi bare så vidt begynt. Kampen ender ikke med like rettigheter til ekteskap, og lovverk som forbyr diskriminering. Man kan ikke forby holdninger og skam.

Man kan forby hatkriminalitet, men det holder ikke. Volden er der like mye. Vold, fordømmelse og diskriminering er der, og så lenge de er der, er vi ikke ferdige.

Vi er en måned unna juni, og måneden som markerer alle menneskers rett til å leve som de er, uten å dømmes eller diskrimineres. Juni er måneden hvor regnbuene vaier i vinden, og viser alle de som trenger det, hvor mange som anerkjenner dem. Regnbueflaggene er et symbol på at du er trygg. Det er fortsatt mennesker i landet vårt som vil forby offentlige institusjoner å symbolisere trygghet.

Det er omtrent like dumt at jeg som hvit, etnisk nordmann skal preke om at vi ikke trenger vern av etniske minoriteter som det er at heteronormative skal mene at vi ikke trenger vern av LGBTQ-personer. De vet ikke hva det vil si, og bør faktisk holde kjeft.

Regnbueflagg i skolegården er en kompromissløs markering av at du er sett, trygg og verdsatt. Den tryggheten trenger mange barn. At det er vanskelig for enkelte ansatte, er revnende likegyldig, de er ikke den sårbare part. Dersom regnbueflagg i skolegården er vanskelig for deg, bør du sikkert finne deg noe å gjøre som ikke involverer å være en trygg voksenperson for barn og unge. De fortjener bedre.

Fortsatt opplever mennesker i........

© Tønsbergs Blad