LEDER

Torsdagens brudd i regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp kom ikke uventet. Samtidig kunne det etter vårt syn vært unngått. Riktignok har regjeringen merket presset fra EU for å iverksette direktivene i energimarkedspakken, men ved godt diplomatisk arbeid og politisk vilje fra norsk side hadde det sannsynligvis vært mulig å utsette behandlingen til etter valget.

I så fall kunne saken vært løst uten at et rødgrønt regjeringssamarbeid havarerte. Alternativt kunne den vært kastet i fanget til en ny, borgerlig flertallskonstellasjon, der partiene er minst uenige om europapolitikken som de rødgrønne partiene er. Men slik ble det ikke. EØS-avtalen er en del av den ideologiske ryggmargen til både Ap og Sp, henholdsvis som tilhengere og motstandere. Det ble for vanskelig å finne et kompromiss som kunne gjøre begge partier og deres velgere fornøyde.

De tre direktivene i den fjerde energimarkedspakken Sp ikke ville akseptere, er egentlig ikke kontroversielle. Det Sp egentlig sier nei til, er å knytte Norge tettere opp til en felles europeisk energipolitikk. De høye strømprisene, ikke minst drevet opp av at landene på kontinentet ikke lenger har tilgang til russisk gass, har fått mange her hjemme til å mene at vi må bruke vår egen kraftproduksjon til å sørge for billigere strøm her hjemme og ikke prioritere eksport. På et enda dypere plan handler saken om EØS-avtalen, som er grunnlaget for at vi binder oss til mye av EUs politikk, og som Sp helst vil bli........

© Tønsbergs Blad