LEDER

For dem som har stemmerett for første gang, er det ofte spennende å benytte seg av den. Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne på 18–19 år har ved de siste to stortingsvalgene ligget på over 70 prosent, ved siste kommunevalg på 55,3 prosent. Det er riktignok lavere enn i den stemmeberettigede befolkningen som helhet, der deltagelsen ved de siste stortingsvalgene har ligget på over 77 prosent. Men graden av modenhet, interesse og kunnskaper er ganske varierende hos ungdom i tenårene, så at syv av ti bruker stemmeretten er slett ikke verst.

Da er vi langt mer bekymret over at mange deretter faller fra: Ifølge Statistisk sentralbyrå var valgdeltagelsen i gruppen 20–24 år ved stortingsvalget i 2021 65,4 prosent, riktignok en beskjeden økning fra valget fire år tidligere. Og ved de to siste kommunevalgene lå valgdeltagelsen i dette alderssegmentet godt under 50 prosent, et alarmerende lavt tall.

Frafallet kan nok ha flere årsaker – de aller fleste er ferdige på videregående skole, og blir ikke lenger stimulert til å stemme gjennom skolevalgene, skoledebattene og samfunnsfagundervisningen. Særlig for kommunevalgenes del har det nok også betydning at mange flytter til nye steder for å studere eller jobbe, og kanskje ikke føler spesielt sterk tilhørighet i sine nye lokalsamfunn. Fokus blir et annet.

Men i aldersgruppene mellom 45 og 80 år ligger valgdeltagelsen på godt over 80 prosent ved stortingsvalgene. Også blant dem over 80 er det en større........

© Tønsbergs Blad