LEDER

Det er i et intervju med Tønsbergs Blad at de to kommunestyrerepresentantene fra henholdsvis Tønsberg og Færder tar til orde for at mer beslutningsmyndighet i arealpolitiske saker må flyttes opp på et høyere nivå enn kommunene. Stuestøl og Stousland viser til både ferske eksempler fra nærmiljøet og til den omfattende, dokumenterte nedbyggingen av norsk natur generelt som argumenter for at kommunene og deres folkevalgte ikke er gode nok til å forvalte viktige verneinteresser og unngå at nedbyggingen fortsetter.

De to MDG-politikerne har nok rett i at det er vanskeligere for politikere å si nei i saker som berører deres eget nærmiljø, saker som angår folk du kanskje møter på butikken til daglig. Dessuten har kommunepolitikere ofte et bredt perspektiv, de ser mange sider ved lokalsamfunnet og ved kommunens virksomhet, og vil også være opptatt av hva som er bra for næringslivet, arbeidsplassene, utvikling i folketallet osv. Det er ikke alltid så enkelt å være kategorisk streng i plan- og byggesaker når du faktisk må ha mer enn miljøinteressene for øye.

Stuestøl og Stousland har nok også et poeng når de peker på at kompetansen, særlig blant politikerne, kunne vært bedre. Mange byggherrer har dessuten sterke fagmiljøer til disposisjon og dertil økonomi og utholdenhet til å jobbe lenge og tålmodig med sine prosjekter. I tillegg er sakene mange, og det er begrenset hvor mye tid politikerne kan bruke på å jobbe med hver enkelt sak.

© Tønsbergs Blad