Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dag N. Kristoffersen skriver om nye argumenter for et eventuelt norsk EU-medlemskap i Østlands-Posten nylig. Selv om argumentene fra 1994 om norsk matsikkerhet, distriktspolitikk, eierskap til fisken og muligheten for veto står seg godt, vil jeg også argumentere mot de tre utviklingstrekkene Kristoffersen mener nødvendiggjør et norsk EU-medlemskap.

Det første er hensynet til en regelbasert internasjonal rettsorden. Folkeretten er svært viktig for relativt små land som Norge, og noe vi skal verne om. EU er langt ifra verstingen blant store aktører når det gjelder folkerett, og har fine formuleringer om å verne om folkeretten i sine traktater. Likevel vil jeg hevde at Norge er en enda større forsvarer av folkeretten enn EU, noe vi kan være som et utenforland.

For eksempel har Norge stått opp for folkeretten under krigen i Gaza en rekke ganger. Vi har ledet an i FN, den internasjonale domstolen i Haag, giverlandsgruppa for Palestina og gjennom å påpeke folkerettsbrudd direkte overfor Israel. EU har ikke blitt enige og har stort sett vært passive. Det at innbyggere og politikere i EU kan vise til Norge som en prinsipiell ledestjerne i folkerettslige spørsmål er undervurdert når folkeretten står under sterkt press.

Ingen nikkedukke

Det andre er handelspolitiske interesser. Det er bekymringsfullt for verdensøkonomien at det brygger til handelskrig. Likevel er det klart at Norge ikke skal rammes av toll fra EU. Det er i så fall et brudd på EØS-avtalen. Norge har ikke alltid sammenfallende interesser med EU i........

© Tønsbergs Blad