menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Skolevegring handler ikke om at barn ikke vil på skolen. Det handler om at de ikke klarer

6 4
16.01.2025

SKOLEUTFORDRINGER

I julen var hun akkurat som alle andre barn. Hun pyntet treet sammen med oss lille julaften. Hun sto opp til et hus fylt av familiemedlemmer, smilte og lo i juleselskaper, og vi så henne kose seg. Men nå er ferien over, og skolen har begynt igjen.

Nå sitter hun i stua med en bok, dag ut og dag inn. Hun står opp om morgenen og ser oss andre dra på jobb og søsken gå på skole, mens hun selv blir igjen hjemme – alene.

Hun har sluttet på alle fritidsaktiviteter. Hun vil ikke ha venner på besøk, uansett hvor mye vi prøver. Hun orker ikke.

Hva gjorde vi feil som foreldre? Hvordan kunne det ende slik?

Det smerter oss å se henne trekke seg mer og mer unna. Datteren vår, som kunne lese før hun begynte på skolen, som var så sosial og aktiv, lever nå i isolasjon. Vi ønsker henne ut av ensomheten. Vi ønsker at hun skal få delta på fritidsaktiviteter, være sammen med venner, og komme tilbake til skolen. Men hvordan?

Hvem kan hjelpe oss? Hvem kan hjelpe henne?

Les også

Da Christinas sønn mistet selvtilliten på skolen, valgte hun å holde ham hjemme: – Han fikk det bedre

Ufrivillig skolefravær er et usynlig problem

Denne historien er dessverre ikke unik. Skolevegring, eller emosjonelle vansker knyttet til skolehverdagen, rammer altfor mange barn og unge. Det er en vond og krevende situasjon for familier som opplever det. Samtidig er det et problem som kan være usynlig. Ungene blir bare borte. Borte fra skolen, fra fritidsaktiviteter, er sjeldnere i butikken og med venner. Når du først møter dem, kan man ikke «se» problemet på ansiktet, men i klasserommet – der står det en pult tom. Med tiden blir ofte pulten fjernet – og problemet blir usynlig.

Skolevegring handler ikke om at barn ikke vil på skolen. Det handler om at de ikke klarer. Mange ønsker sterkt å være der, men frykten, angsten eller det emosjonelle ubehaget blir for stort.

Skolevegring skjer oftest som en gradvis prosess. Små signaler som foreldre og skole tenker «går over». Kanskje var det vondt i magen en dag, kanskje ble de syke når det var gym, kanskje ville de ikke lese høyt i timen, og så ble det stadige dager hjemme.

Om man stiller spørsmålet........

© Tønsbergs Blad