Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forskning fra både Norge og utlandet viser nå tydelig at overdreven skjermbruk i skolen ikke nødvendigvis styrker læringen – tvert imot. Leseforståelsen svekkes når tekst leses digitalt, konsentrasjonen forstyrres av stadig varsling og multitasking, og barnas sosiale utvikling blir hemmet når digitalt samspill erstatter ekte menneskelig kontakt.

Digitaliseringen har vært en politisk drevet utvikling – med få kritiske røster. Allerede i Stoltenberg II-regjeringens tid (2005–2013) ble IKT definert som en «grunnleggende ferdighet» i læreplanen. Senere regjeringer, både borgerlige og rødgrønne, videreførte og forsterket denne linjen. Mange skoler fikk ett nettbrett eller én PC per elev, uten tilstrekkelig vurdering av langsiktige konsekvenser for helse og læring.

Ignorerte advarsler

Men ikke alle lot seg blende av teknologiglimtet. Den tyske hjerneforskeren og psykiateren Manfred Spitzer advarte allerede i 2012 mot hva han kalte «digital demens» – en tilstand der overdreven skjermbruk svekker hjernens utvikling og kognitive funksjoner, særlig hos barn. Da han besøkte Norge i 2014 i forbindelse med lanseringen av den norske utgaven av «Digital demens» (Spitzer & Heyerdahl), og ble intervjuet av blant andre Ole Torp i NRK, ble han møtt med høflig interesse – men i praksis ignorert. Budskapet passet dårlig inn i datidens optimistiske teknologi-narrativ.

Siden har også den norske hjerneforskeren og legen Ole Petter Hjelle slått alarm. I boken «Det digitale dopet» beskriver han hvordan digitale medier aktiverer hjernens belønningssystem – på samme måte som rusmidler – og hvordan dette kan bidra til avhengighet, konsentrasjonsvansker og psykisk uhelse blant barn og unge. Hjelle etterlyser handling fra både foreldre, lærere og politikere. Hvis vi virkelig ønsker å beskytte barn mot uønsket atferd og avhengighet, må vi ta disse advarslene på alvor.

Den skjulte........

© Tønsbergs Blad