Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden barneskolen ble jeg som mange utsatt for mobbing. Mine erfaringer er ikke unike. Barn og unge blir mobbet hver eneste dag og har vært det i en årrekke. Barn og ungdom føler det er deres skyld at de blir mobbet; at mobberne har rett. I min tid var det skremmende nok å gå til og fra skolen og å ha friminutt. Ingen fikk lov til å være inne den gang. Jeg var heldig. Jeg hadde venner som sa ifra til lærerne og som torde stå mellom meg og mobberne. Jeg takker dere. Dessverre var skolens lærere noe treige; en lærer sa hen ikke trodde det var så alvorlig. Mobbing er alvorlig.

Mobbing er redsel, en sterk følelse av å være en ingen. Å få være en del av klassen på lik linje med alle er svært viktig for alle barn og unge. Barne- og ungdomsskolene er de første stedene etter barnehagen hvor barns liv kan formes enten godt eller dårlig. Ikke alle barn er løvetannbarn. Ikke alle barn og unge kan riste av seg mobbingen. Mobbing legger igjen spor som setter hjernen i alarmberedskap hvor ett ord, et blikk eller en kroppsholdning fra en annen utløser alarmen. Og alarmen er klar til å ule et helt liv.

Det blir ikke alltid bedre når en endelig er ferdig med skolen, får seg jobb og finner et hjem. Mange sier det; at når en er helt........

© Tønsbergs Blad