Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke hadde jeg egenkapital til å kjøpe så mye som et kott, heller. Det var faktisk billigere å bo hjemme, betale husleie der og kjøpe månedskort.

I begynnelsen tok jeg bussen. Det gikk en buss fra Tønsberg til Oslo, fordi jeg av en eller annen grunn var redd for å ta toget. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er en smule redd for alt mulig, og toget føltes skremmende i forhold til en buss. Og så var det en morgen bussen ikke kom. Jeg måtte jo på ærbe, og toget til Oslo var på vei til stasjonen, og jeg løp for å rekke det. Det var fantastisk!

Toget er raskt, effektivt og komfortabelt. Og jeg var så glad jeg hadde kommet over denne bisarre nevrosen for tog! Jeg betalte for månedskort, og det gikk fint lenge. Så kom problemene: Signalfeil, noe med sporveksler, en ettermiddag på vei hjem kjørte toget på en geit, og dyrlege måtte tilkalles for å undersøke den stakkars geita. Vanligvis er det en elg som forviller seg inn på sporet. Ingen kan lastes her, fordi dyr skjønner seg ikke på togspor.

Konduktør eller togfører som forsov seg. Ja, det kan hende den beste, så jeg skal ikke være stygg her. Snø og is på ledningene, og kulde som stoppet togene. Avsporing. Buss for tog.

Hver gang jeg kom til Drammen stasjon, fikk jeg mageknip, fordi det ofte hendte noe besværlig for oss passasjerer her. Hvis toget ble stående litt lenge, gikk mageknipet........

© Tønsbergs Blad