Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg, f.eks.: En sommerdag satt vi ute og jeg snudde meg mot min onkel som satt med avisen og spurte: «Hvordan står det til med hemorroidene dine?» Jeg var fem, men som de fleste barn snappet jeg opp det meste fra de voksnes samtaler om forskjellige ting, deriblant min onkels hemorroider, som han slet med.

Min onkel svarte ikke, men han gjemte seg bak avisa og avissidene rista fordi han lo så fælt. Mamma var helt fælen. En skulle ikke spørre så direkte om sånt. Det gjør en fortsatt ikke; en foretrekker helst at problemer under navlen blir diskutert med lege eller noen med taushetsplikt. Jeg visste jo ikke hva hemorroider var, men jeg forsto at de var plagsomme.

Min onkel og tante var glade i hunder, og hadde tre. En julaften ble min onkel superstressa av meg da jeg lekte med alle tre hundene med en tennisball. Jeg og hundene løp over hele huset og jeg klatret i en høy kaktus og vræla fordi det stakk. Mamma tok et bilde av min onkel og han så ut som han ville legges inn på et hvilehjem. Uten barn i mils omkrets og en bøtte med beroligende medisiner ved senga.

P-piller?

En natt skulle jeg overnatte hos morfar og mormor og jeg studerte morfar, der han satt på sengekanten med et glass vann. Han hadde vondt i........

© Tønsbergs Blad