Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da han kom til makten i Tyskland på 1930-tallet, ble det laget en film om en ung, vakker og talentfull dame som spilte piano og holdt konserter. Hun ble syk. MS. Ble fortalt av en alvorlig lege at hun aldri ville bli frisk, og evnene til å spille piano ville forsvinne og hun ville ende opp i en seng, ute av stand til å bevege seg. Forlovet var hun også. Hun valgte å spørre legen om en viss type medisiner som ble gitt med forståelse, forloveden protesterte litt, men damen sa med tårer i øynene at hun ikke ville ende som en belastning. Å, så vakkert hun døde. Nydelig fotografert i sort-hvitt med sørgelig musikk i bakgrunnen.

Er jeg slem nå, som våger å trekke en parallell til nazistenes holdninger til syke og uføre til dagens diskusjoner om å tillate aktiv dødshjelp i Norge? La meg gjøre det helt klart: Ordet «belastning» får meg til å grøsse. At politikere vil vurdere dette gjør meg en smule paranoid: Er det så mange trygda og pleietrengende her i landet at det er innafor å lefle med gamle ideer som oser av menneskeforakt? Koster disse menneskene så mye? Alle kan bli en belastning. Du som kanskje leser dette her, kan bli en belastning. En ulykke, en sykdom.

Ønsker de egentlig å........

© Tønsbergs Blad